Folkefest eller fyllefest?

I går kom vi oss endelig til Holmenkollen!
Jeg har hatt lyst til å ha med ungene dit i flere år, men ventet på grunn av alle menneskene og det angivelige kaoset.
Nå var det dags, og vi pakket sekken med pølser, lomper, kakao og sjokolade….klare for å heie frem idrettsheltene og suge inn norsk idrettskultur!

Vi fant oss et herlig sted på Hemingseter, flott tilrettelagt av Barnas Skiforening.

Akebakke, flaskebaner, pinnebrød og lavo. Masse tumleplass og flott skue til skiløypene!
Vi koste oss, heiet og fikk sett alt på nærthold, og dagen ble helt som jeg hadde sett den for meg!

Helt til vi skulle hjem.

På vei ned til Holmenkollen t-banestasjon ble folkehavet tettere og tettere…og køkultur og folkeskikk mindre og mindre. Det som jeg trodde var en folkefest for hele familien ble brått en kjempestor afterskifest.
Det var sjanglende folk overalt, det lå ølbokser slengt i veikanten, gjerder lå veltet og lite hensyn ble tatt.

Med en unge i hver hånd, evt. tett foran meg hastet vi nedover for å komme oss unna, men det ble bare verre. Da en jente bak oss høylydt og snøvlete klaget over at det var så mye unger der, og at det var barnemishandling å ha med barn i Holmenkollen, kjente jeg at jeg fikk nok.

For i går var det ikke greit å ha med barn alle steder i Holmenkollen.
I går var det ikke gøy å være mor i Holmenkollen
I går grenset det kanskje til barnemishandling å ha med barn i Holmenkollen.

MEN HVEM SIN SKYLD VAR DET?

Jo, blandt annet det neket av et kvinnemenneske som var så full at hun måtte leies av en kompis i hver arm mens hun irriterte seg over alle barna.

Når du stiller opp i Holmenkollen for å se 5-mila ikledd så trange, hvite skibukser at du ikke klarer å gå ordentlig, er så full at du tror Northug har vunnet og har Burberryveske over skulderen….da bør du se skirennet på TV hjemme i egen stue, for da er du ikke med på å lage folkefest, du er med på å ødelegge den.

Når barna ikke vil spise grønnsaker…..

….da lurer jeg det inn i juicen!😉 Kjøper inn poser med frukt og grønnsaker, og benytter ellers det vi har i kjøleskapet som kan brukes. Det fine er at man slipper å rense og skrelle frukt og grønnsaker, bortsett fra appelsinen da!

image

Epler….

image

Appelsiner….

image

Søtpotet….

image

Gulrøtter og paprika.

image

En ivrig kjøkkenhjelp bør man ikke avskrive….

image

Og vips har man deilig ferskpresset juice! Super sunt og godt!

Det skal være sagt at jeg de første gangene serverte juicen som “kun fruktjuice”, og hvor ingrediensene ble avslørt etter at arvingene hadde jublet over smaken!

Nå putter de oppi det de får levert oppkuttet, bidrar ivrig i å både stappe og presse uansett hva det er….omtrent!

Vi har vært gjennom avanserte ingredienser som rødbeter og andre rotfrukter, chilli, spinat og ingefær. Resultatet blir som oftest bra, noen ganger kun drikkbart!

Barna jubler, foreldrene jubler og kroppen jubler!

 

 

Skamme seg…

image

Jeg digger “Skam”!

Jeg digger karakterene og jeg digger problemene.

Jeg vet jeg er langt utenfor målgruppen, men jeg digger det!

Det er som å gjenoppleve deler av ungdomstida på nytt, selvom endel av både rammene rundt og temaene er endel forandret. Vi hadde ikke mobil, så ting skjedde ikke så fort. Presset var ikke så voldsomt, men det var der.

Men det jeg digger mest er hvordan disse jentene, og guttene evner å lytte til hverandre, løse problemer og være tilstede for hverandre.

De er så klart oppdiktede personer, det er et manus, men dette er laget så virkelighetsnært og så realistisk at man tror på det. Man tror også på karakterene, de innehar et stort talent når det gjelder formidling.

Hvordan jentene er ærlige med hverandre….”ja, for hvis ikke vi som er hennes beste venner kan fortelle henne sannheten….hvem skal da gjøre det?”

Hvordan de diskuterer problemer om verden; krig og fred og forelskelse. De er på god vei til å bli forbilder, og jeg håper dagens unge ikke bare ser på dette, men også lærer.

Jeg skulle ønske vi hadde hatt “Skam” da jeg gikk på skolen, da hadde vi kanskje lært en ting eller to om problemløsning.

For jeg skammer meg noen ganger når jeg se på dette…disse jentene løser sine problemer, i en alder av 17 år bedre enn vi noen ganger gjør……i en alder av 40!

Jo mere vi er sammen….

image

Fra barna er små knøttiser florerer det av meninger om hva som er best….sove i egen seng, på eget rom eller samsoving.

Vi har valgt litt av hvert, og har vel egentlig satt litt pris på å ha sengen vår for oss selv.

Eldstemann ble lagt på eget rom da han var ca 6 mnd, da med babycall og nesten fullt overvåkingsutstyr. Vi måtte kutte ut den babycallen ganske kjapt og gå over til å stole på intuisjon da han hørtes ut som en middels full bryggersjauer med sine voldsomme snorkelyder. Stakkars….der ble mandlene fjernet så fort det lot seg arrangere!

Etter det så har han holdt seg, merkelig nok mest i egen seng….

Mini har trofast kommet tuslende inn og lagt seg ved min side, noen ganger så stille at jeg først har lagt merke til henne når jeg har våknet.

Dette finner jo eldstemann ut av, og da starter morroa!

Kvelden starter da med at begge barna blir lagt i hver sin seng, hvorpå eldstemann ganske ofte drar med seng dyne og pute og legger seg i midten inne hos oss.

Han blir pent båret tilbake når vi skal legge oss.

Når vi har lagt oss og endelig har sovnet, kommer mini inn. Er vi heldige sovner hun ganske kjapt, ellers kan hun bruke mye tid på å spørre om vi ikke skal stå opp snart…så lang tid at når hun endelig er ferdig med det og har sovnet, er jeg lys våken!

Så etter alt fra 1 til 4 timer kommer eldstemann inn igjen, kryper opp i midten og inntar sjøstjerneformasjon. Da er det bare å passe på så ikke mini våkner igjen!

Er det snart morgen og han ikke får sove med engang bruker han tiden på å regne matte hviskende for seg selv eller ha fiktive Transformers-samtaler med seg selv…de også hviskende, men man høre jo alt!

 

Heldigvis har eldstemann fått ny seng, så enten min mann eller jeg kan snike oss inn dit og få en forholdsvis god natts søvn.

Noen ganger sover de godt i egne senger og man merker jo at alle fire blir mest opplagt og uthvilt av det.

Allikevel er det ingenting som slår den deilige følelsen av to…eller fire små barneføtter som kommer krypende i under dyna. Før man vet ordet av det er denne tiden over også….

 

Når kun det beste er bra nok…

image

Det er mye som er bedre med å bo på landet. Større plass, mindre press og mer tid. Dette er noen av grunnene til at vi valgte bort Asker og ble Nesbuere.

Men…når man flytter et stykke, er det endel som må gjøres om på og byttes ut. Og der kjenner jeg at jeg sliter.

En ting er jobb, fastlege og nærsenter, det finner man jo overalt. Ihvertfall har det vært en foreløpig grei overgang for meg.

En helt annen ting er frisøren min! Jeg vurdert faktisk en liten stund å finne en liten leilighet i nærheten som frisøren min kunne bruke som pendlerbolig. Det hadde passet meg perfekt og løst store problemer.

For, seriøst, det er ikke mange man får et så nært og nakent forhold til som sin frisør. Og den fantastiske kvinnen som har fått all makt over mine fjoner er intet unntak! Hun får meg ALLTID til å føle meg som den kuleste i verden, at jeg ser ut som a million dollars….og hun er alltid drit fornøyd selv også! For ei dame!

image

Arvingen ble også ny i dag, klar for sommer og Strandfest på Hvslstrand!

Så med ekstrem angst for å se ut som en dårlig versjon av meg selv, velger jeg å dra med meg hele familien på overnattingsbesøk til Asker så jeg får gått til frisøren. Min frisør.

Takk Heidi! You make my day!

Prinsesser og superhelter…

image

I går var det karneval i flere av Norges barnehager, inkludert min datters.

Hun startet med å skulle være prinsesse og endte opp som heks, hvorfor aner jeg ikke, men hun fikk ha på kjole…og det var nok viktig!

I Trondhjem har to (så vidt jeg er informert) droppet karnevalet fordi de ikke vil forsterke kjønnsstereotypene hos barna. Jeg stiller meg litt undrende og trist til dette.

http://www.tv2.no/a/7983478

Har vi virkelig ikke større tiltro til barna våre? Tror vi at det er dette som er den eneste formen for rollelek barna har i barnehagen?

Hvis det er riktig, gjør både vi som foreldre og de ansatte i barnehagen mye feil.

Sist jeg sjekket gikk ikke mannen min og jeg rundt i tyll og lycra heller!

Det barn lærer om kjønnsroller dekkes ikke av karnevalet i barnehagen. Det dekkes av hvordan vi er mot hverandre, hvem som gjør hva og hvordan vi velger å fortelle og lære barna om livet.

La de små jentene være Elsa og Askepott og gutta være Batman og Hulk.

Jeg scrollet meg gjennom Facebook i går kveld og “liket”👍👍 prinsesse etter prinsesse! De er så skjønne, de elsker dette!👑💖

De har masse pedagogisk riktig lek i barnehagen og hverdagen møter dem tidsnok!

 

 

Mitt mannfolk….

image

Det er skrevet og sagt mye om menn og mannfolk. De er både flotte og fæle, fantastiske og ufordragelige….akkurat som oss kvinnfolk!

Minn mann er intet unntak!

Jeg svelger kameler og blir ny-forelsket sånn ca. annnen-hver uke.

Klær bretter seg selv, sokker og annet skittentøy fordufter fra gulvet og hverdagen planlegges av en høyere makt.

Er det ikke rart?

Vi må velge våre kriger. Hva betyr noe? Hva kan jeg leve med, hva er helt uaktuelt og hva kan jeg ikke leve uten?

Jeg har definitivt funnet mye jeg kan leve med…her kommer kamelene inn! Noe kunne jeg kanskje klart meg uten…nå snakker vi om disse krigene!

Også er det alle disse store og små tingene som gjør at man bare smiler og ler av forelskelse og stolthet❤️

image

Å få servert slikt…lagt til rette bare for meg…

image

….er det ikke herlig?

Jeg kan skrive side opp og side ned om hvorfor hjertet mitt bobler over når jeg ser på, og er sammen med mannen min.

Det er en ting som for meg står som noe av det viktigste, og jeg prøver selv å jobbe med det daglig.

Mannen min får det til…han disker opp og gjør hverdag til fest! Også bare  for meg…hvis ikke det er lidenskap og kjærlighet så vet ikke jeg!

Ikke let etter det riktige tidspunktet til å gjør noe riktig, gjør dette tidspunktet til å gjøre noe rett.

Mannfolket mitt har endel teite egenskaper, men heldigvis mye flere bra!

En av de beste er at han er bare min❤️

 

 

 

 

 

Å være ny i klassen…

image

Å begynne i ny jobb er som å være ny i klassen. Man vil like alle og bli likt av alle.

Jeg har påbegynt min fjerde uke i ny jobb og synes det er ganske tøft faktisk! Jeg vil fremstå som både hyggelig, flink, seriøs og enkel å omgås på en gang…og det er ikke alltid like lett.

Hva tenker de andre? Hva synes de egentlig? Alle er hyggelige og smiler. “Ja, vi sier ifra hvis det er noe du skal gjøre”, “joda, dette går så bra så, vi hjelper hverandre vet du!”

Jeg kjenner at jeg ikke liker å være ny, jeg liker å vite hva jeg skal gjøre. Jeg liker å være i forkant av jobben og få ting unna raskt. Jeg liker å ha kontroll.

Synes sønnen min takler å være ny mye bedre enn meg, barn er så enkle sånn! De bare er seg selv, stoler på den de er og får venner så lett!

Jeg tror jeg skal senke buketten med fargerike ballonger, være meg selv og prøve å legge vekk “flink-pike”-syndromet. Ha tro på meg selv, jeg vet jo hva jeg er god for!

Sannelig jeg sier dere…

image

Jepp, det er sant…jeg tenkte å lage blogg! Fra å sitte i Asker med en prematur forfatterspire i magen, har jeg nå kommet meg til landlig luft og hatt en foreløpig grei fødsel! Hva og hvor ofte må modnes kjenner jeg, men jeg mener mye som absolutt ikke fortjener å komme på Facebook!

Så får vi se da…hvordan det går!

Nå er det innbarka Nesbuere som har inntatt heimen, kall det innflytningsfest, kall det tilfeldig sammenkomst. Poenget er at vi nå sitter i eget hjem, med egen boliggjeld, egen garage og egen hage!

I kveld skal vi kose oss uten at naboen vegg-i-vegg klager og de over oss tramper i gulvet!

God kveld og hils hemmat!